Velforkommen til en blindvei i kyperspeis du strengt tatt kunne klart deg uten, men hvor streng skal man egentlig være?
Nå som du du først har forvillet deg hit får du nesten bare klare deg som best du kan, her er det snipp for snapp og snute for snute.
Fabelmodus er denne blindveiens opprinnelige formål og eksperiment: historiefortelling via en retromoderne infovev, direkte i nettleseren. Men kommer klikking i veien for ord og skjerm slik at det hele blir skrållete? Det får være opp til kybernauten å avgjøre. Altså deg.
For du er i alle tilfeller her og nå midt i fabelens utfoldelse og her liker man å tro at det meste har en mening selv om den ikke alltid er innlysende. Tvertimot, tilfeldighetenes veier kan være alt fra innlysende til uransakelige. Dessuten er ikke kybernauter som andre naut.
Forviller du deg videre kommer du muligens over introvagante avstikkere fra blindveien. Disse er du best tjent med å holde deg langt unna, men skulle du likevel klikke deg dit: vit at det er en tap-tap situasjon fordi den krever sin leser mens avstikkerne strengt tatt ikke krever lesere. De eksisterer blott og vagt merkbart i ensommelig prakt, som dinosaurer i presens, digresjoner i viralitetens tidsalder. Som underflødighetshorn.