Konsulent Vonkelsnitz fra Bange Anelser er en person vi både kjenner og kjenner oss igjen i,  han er meg og deg og en av oss. Her er bakgrunnen for at han omtales som en «Innocentiansk Kandidat».

 

«Den Innocentianske Kandidaten» er et begrep fra Jon Smogs…

Hypnodebetopias kandidat

I Hypnodebetopia er kandidaten personifisert gjennom konsulenten Vonkelsnitz, som kort fortalt er en moderne forretningsmann på autopilot. Beskrivelsene av Vonkelsnitz levner liten tvil om hva slags person kandidaten er, og da er “liten tvil” en underdrivelse, for han beskrives med banal Smogsk tydelighet, her fra Bange Anelser:

“Vonkelsnitz ble født proaktiv og lever for en travel arbeidshverdeg, han er selvgående, strukturert, detaljert, dedikert, smart og kontaktskapende, han regelrett elsker å jobbe på lag, dessuten er han analytisk, dyktig, engasjert, fleksibel og løsningsorientert, og behøves det ytterligere egenskaper så tilegner han seg de også, lett som bare det, fordi han gjør absolutt alt som er nødvendig for å legge til rette for en storslagen karriere.”

Hypnodebetopias kandidat er med andre ord full av tidsriktige egenskaper og han er ikke alene, felleskapsfølelsen er også et viktig moment. Kandidatene driver hverandre og utviklingen fremover med en tilnærmet religiøs overbevisning om at dette kan fortsette i det uendelige fordi “den frie utvikling” utvikler sine egenskaper i takt med markedets skiftende behov.

Hvilke egenskaper denne typen utvikling egentlig utvikler på individnivå er en annen sak, men nok om det og nok bruk av ordet utvikling, mer enn nok. Over til noe annet, for hva formet Vonkelsnitz til å bli slik? Begrepet – den Innocentianske Kandidaten – er langt fra selvforklarende, det er en blanding av to referanser.

 

The Manchurian Candidate

I tidlige versjoner av manuset ble Vonkelsnitz omtalt som «den mankurianske kandidaten», som er en direkte «stønt-oversettelse» av «Manchurian Candidate», fra boken med samme navn av Richard Condon (1959), som ble gjort kjent gjennom en film med Laurence Harvey og Frank Sinatra i hovedrollene (1963), en film som forøvrig ikke må forveksles med den dårlige filmversjonen med samme navn fra nyere tid (2004).

Verdens korteste Manchurian Candidate sammendrag

En gruppe hjemvendte amerikanske soldater under Korea-krigen klarte å rømme fra fangenskap i Manchuria, men offiser Bennett Marco (Sinatra) klarer ikke å rømme fra marerittene sine i ettertid. Han får bange anelser, for hva skjedde egentlig i Manchuria? Når han oppsøker sersjant Raymond Shaw (Harvey) drar det seg til med basketak og greier, og kort fortalt har Shaw blitt hjernevasket til å bli leiemorder for kommunistene og nasjonens sikkerhet står på spill.

Begrepet Manchurian Candidate har siden blitt brukt (i utvidet forstand) ved mistanke om lignende tilfeller, altså når en gjerningsperson opptrer som et hypnotisert/hjernevasket våpen på vegne av andre, gjerne i politisk øyemed. Et kjent eksempel er Shirhan Shirhan som hevder å ha blitt “hypno-programmert” i forbindelse med drapet på Robert F. Kennedy i 1968, som Shirhan er dømt for. Og da må man ikke forveksle Shirhan med Lee Harvey Oswald som angivelig skjøt broren, John F. Kennedy, i 1963. Men nok mankurianere, det er historie nå (eller er det egentlig det?).

 

Ospedale degli Innocenti

For Hypnodebetopias del ble «Mankurianeren» til «Innocentianeren» da et barnehjem i Firenze gjorde sin entre i fabelens bakgrunnshistorie, barnehjemmets funksjon viste seg nemlig å være skreddersydd for Hypnodebetopias behov for kandidater, og dermed fikk vi hybriden “Den Innocentianske Kandidat”.

Ospedale degli Innocenti, eller De Uskyldiges Barnehospital, var et sted for hjemløse barn fra 1419 til 1875. Her kunne vanskeligsstilte mødre komme og levere barna sine anonymt gjennom et hull i veggen, hvor det stod en tom krybbe innenfor. Barna ble tatt vare på, guttene lærte å lese og skrive og fikk skolegang slik at de kunne få seg jobb, mens jentene fikk opplæring i huslige gjøremål og hadde valget mellom å gifte seg eller bli nonner.

Barnehospitalet er et godt bilde på de sosiale og humanistiske holdninger i Firenze i den tidlige italienske renessansen, men også et eksempel på hvordan veldedige institusjoner ble brukt som finansinstitusjoner på denne tiden. Ospedale degli Innocenti fikk betydelige midler, både i form av arv og gaver, men også som rentebærende “innskudd” fra velstående personer.

 

Ospedale degli Innocenti, Firenze, Italia.

Vonkelsnitz forklart

Ytterligere utdypning av Barnehospitalets rolle i Hypnodebetopias univers kommer ikke i skrivende stund, men med de to overnevnte referanser står leseren rustet til å gjøre seg egne tanker, og Den Innocentianske Kandidaten er interessant på flere måter, for selv om Vonkelsnitz er en fabelfigur, så er det åpent spørsmål hvorvidt, og i hvilken grad, han finnes i dagens samfunn. Det blir opp til leseren å vurdere.

 

 

* Kandidatene er kunstwerk av Jon Smog, som unektelig er inspirert av den store Pushwagner og forøvrig med røtter til gammel datagrafikk. Jon Smogs kunstwerk vil med tid og stunder, når tiden viser seg moden, havne på krevolt.infos kommende kunztgalleri.